Ombrukskartlegging
En ombrukskartlegging er en systematisk gjennomgang av et bygg for å finne materialer som kan brukes på nytt før riving eller rehabilitering. Resultatet er en rapport med type, mengde, tilstand og restlevetid per materiale.
Kartleggingen gjøres ved befaring, rom for rom, med foto, mål og tilstandsvurdering på stedet. Den er lovpålagt etter TEK17 § 9-7 for boligblokk og yrkesbygning ved tiltak over 100 m² BRA eller mer enn 10 tonn avfall.
Forskriften krever at rapporten vurderer restlevetid og sammenstiller materialene etter NS 3451:2022. Det er den strukturen som avgjør om dataene kan brukes videre til salg, klimaregnskap og neste prosjekt, eller om de bare oppfyller dokumentasjonskravet.
Ombrukskartlegging er ikke det samme som miljøkartlegging. De gjøres ofte på samme befaring, men leveres som to separate rapporter.
Se også
- Kartleggingsplikt Kartleggingsplikten er det lovpålagte kravet om å kartlegge materialer egnet for ombruk før søknadspliktig riving eller vesentlig endring. Den er hjemlet i TEK17 § 9-7 og gjelder eksisterende boligblokk og yrkesbygning.
- TEK17 § 9-7 TEK17 § 9-7 er bestemmelsen som pålegger ombrukskartlegging. Full tittel er «Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering».
- Miljøkartlegging Miljøkartlegging er kartlegging av farlige stoffer som asbest, PCB og tungmetaller før riving eller rehabilitering. Den gjennomføres gjerne parallelt med ombrukskartlegging, men har et annet formål: risiko, ikke ressurser.
- Restlevetid Restlevetid er hvor lenge et materiale kan forventes å fungere etter at det er tatt ut av ett bygg og satt inn i et annet. TEK17 § 9-7 krever at ombrukskartleggingsrapporten inneholder en vurdering av restlevetid.
- Bygningsdelstabellen (NS 3451) Bygningsdelstabellen er det norske standardiserte kodesystemet som deler et byggverk inn i bygningsdeler. Standarden heter NS 3451, og gjeldende utgave er NS 3451:2022. Den gir et felles språk for å beskrive hva et bygg består av.