Kartleggingsplikt
Kartleggingsplikten er det lovpålagte kravet om å kartlegge materialer egnet for ombruk før søknadspliktig riving eller vesentlig endring. Den er hjemlet i TEK17 § 9-7 og gjelder eksisterende boligblokk og yrkesbygning.
Plikten utløses av tersklene i TEK17 § 9-6 første ledd bokstav b til d: vesentlig endring eller reparasjon over 100 m² BRA, riving over 100 m² BRA, eller tiltak som gir mer enn 10 tonn bygg- og rivingsavfall.
Terskelen måles på tiltaket, ikke på bygget. En leietakertilpasning i et stort kontorbygg kan derfor falle utenfor, mens en mindre totalrehabilitering faller innenfor.
Ansvaret ligger hos tiltakshaver og kan ikke settes bort. Ansvarlig søker kontrollerer at kartleggingen foreligger før søknaden sendes inn.
Se også
- TEK17 § 9-7 TEK17 § 9-7 er bestemmelsen som pålegger ombrukskartlegging. Full tittel er «Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering».
- Tiltakshaver Tiltakshaver er den som står bak et byggetiltak, i praksis byggherren. Tiltakshaver har hovedansvaret for at kravene i regelverket oppfylles, også kravet om ombrukskartlegging.
- Ansvarlig søker Ansvarlig søker er foretaket som formelt står for byggesøknaden og er kommunens kontaktpunkt i saken. Ved rive- og rehabiliteringsprosjekter skal ansvarlig søker påse at ombrukskartleggingen foreligger før søknaden sendes inn.
- Ombrukskartlegging En ombrukskartlegging er en systematisk gjennomgang av et bygg for å finne materialer som kan brukes på nytt før riving eller rehabilitering. Resultatet er en rapport med type, mengde, tilstand og restlevetid per materiale.