Ombruk
Ombruk er å bruke en bygningsdel på nytt i sin opprinnelige form, uten vesentlig bearbeiding. Det gir størst klimagevinst av alle håndteringsmåter under avfallsforebygging, fordi produksjonsutslippene ikke gjentas.
Definisjonen har en praktisk konsekvens: rensing, mindre reparasjon og ny overflatebehandling regnes fortsatt som ombruk. Nedsmelting, knusing eller oppmaling gjør det ikke, da er det materialgjenvinning.
De materialene som egner seg best er de som er montert for å kunne tas fra hverandre igjen, og som har lang restlevetid i forhold til hvor lenge de har stått. Møbler, dører, vinduer, stålkonstruksjoner og naturstein ligger høyt på den listen.
Ombruk er også regulert. Ved søknadspliktige tiltak over terskelen skal materialer egnet for ombruk kartlegges etter TEK17 § 9-7.
Se også
- Gjenbruk Gjenbruk brukes på norsk oftest synonymt med ombruk: å bruke en bygningsdel på nytt i opprinnelig form. I fagspråket foretrekkes «ombruk», fordi «gjenbruk» i dagligtale også dekker materialgjenvinning.
- Materialgjenvinning Materialgjenvinning er å bryte et materiale ned til råstoff for nye produkter, for eksempel knust betong som tilslag eller omsmeltet metall. Det ligger under ombruk i avfallshierarkiet, fordi resultatet som regel har lavere verdi enn utgangspunktet.
- Avfallshierarkiet Avfallshierarkiet er den prioriterte rekkefølgen for hvordan materialer skal håndteres: avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponi. Det er nedfelt i avfallsforskriften og i EUs rammedirektiv for avfall.
- Ombrukskartlegging En ombrukskartlegging er en systematisk gjennomgang av et bygg for å finne materialer som kan brukes på nytt før riving eller rehabilitering. Resultatet er en rapport med type, mengde, tilstand og restlevetid per materiale.
- Demontering Demontering er kontrollert uttak av bygningsdeler slik at de kan brukes på nytt. Det skiller seg fra riving, som er raskere og billigere, men som regel ødelegger materialene.